Nå er det 2.juni ( snart 3.juni siden klokken er 11.56). Sommeren er for tur, jeg har ferie fra å me klokken 15.55 i morgen(idag) fram til 12 Juni. kl 0900 når vi trekkes opp i muntlig eksamen. Den 20 juni reiser jeg ned til Oslo for andre gang på en måned for å besøke ambassaden for å gjøre ferdi siste del av visumsøknad! Så jeg er egentlig helt i rute, men jeg mangler jo en vesentlig ting, nemlig FAMILIE! Mange har vært heldig å få familie allerede og det er sikkert en god del som får den herlige telfonen i morgen, jeg har hatt mine stunder hvor jeg har tenkt ENDELIG I DAG ER DET MIN TUR, når telefonen ringer, men som regel er det enten telefoner til pappa eller selgere. Livet er hardt, neida. Mange rundt meg har spurt mye om avreise dato og familie osv. å jeg smiler trekker på skuldern å sier det kommer. Faktisk tror jeg mamma er mer stressa enn det jeg er. Så klart det å få familie tidlig er ganske gøy, men samtidig tenker jeg at de som har fått allerede for 1-2 månder siden må jo være så kjent med familien at det er ingenting å prate om når de kommer, samtidig er det jo en fordel det da at de er så kjent! men her sitter jeg i VARME nord ( tenk det da, Varmt i TROMSØ å i NORD-NORGE, WHAT??) men som sagt jeg er like spent hver gang den telefonen ringer å skuffelsen blir nok litt større for hver gang det ikke er explorius jo nærmere sommeren vi kommer. Så lenge jeg får en familie jeg får pratet litt med før jeg reiser så er det greit!
Hvem vet kanskje jeg er heldig å får en telefon i morgen?? eller ikke, hahhaha. Men når vi er inne på det med familie osv. Så tenker jeg på det spørsmålet "Hvilke forventninger har du, både til familie, usa året osv" Jeg forventer ingenting faktisk, det høres kanskje litt rart ut,"hæ, forventer du ikke noe? men men HVORFOR?" så la meg si det sånn her, viss jeg forventer meg noe for eksempel at familien har et svært hus hvor jeg får eget rom med bad osv å lever meg sikkelig inn i den fantasien så får jeg en kjernefamilie og kommer til huset åsså må jeg dele rom med en evt vertssøster da blir noe av den spenningen borte og jeg blir furten over at det ikke tilsier forventningene mine. Så jeg har faktisk ingen forventninger, for mat og hygene har de jo blitt sjekket for når de valgte å bli vertsfamilie så det trenger jeg ikke bekymre meg over. Å forvente året i forveien bruker bare opp tiden man har sammen med venner å familie tiden før man reiser over. For meg blir det å forvente noe et ønske å jeg ønsker ikke å ha noen ønsker i forhold til året mitt for da blir jeg så skuffa viss det ikke skjer å viss det skjer så blir det ikke det samme for da hadde jeg forventa det. Jeg vil heller dra over dit å bli overrasket over hvor bra/dårlig ( vi håper selvfølgelig på BRA) det er der borte! så forventningene kan grave seg ned i bakken å bli der!
dette ble et langt innlegg, og litt mer enn det jeg hadde tenkt å skrive, men jaja! det var værtfall noe siden sist jeg skrev noe så da er det sikkert greit!
Rikke
