Heisann, I dag er det den 3. September og jeg har vært i statene i nå 3 uker snart 4 uker. New York var fantastisk, fikk sett mye og møtt andre udvekslingstudenter. Jeg har rotet meg bort på subwayen kjørt Yellow Cab, vært på Toppen av Rockefeller Center osv. Jeg ankomm BTW, USA dn 17 August og dro til familien min den 20. August.
den 16. August dagen før jeg reiste fikk jeg en telefon fra Hanna, min forrgie velkomstfamilie hadde trekt seg fordi de flyttet til Kina. Jeg fikk dermed en ny familie ganske kjapt å trengte ikke å bytte avreisedato elr noe. Nå bor jeg hos en Stor men veldig hyggelig familie Sammen me en til utvekslingsstudent fra Spania/Portugal. Skolen jeg går på heter Borah High School og jeg er Junior. Det er mange elever på skolen og jeg må si at jeg sliter litt med å skaffe meg venner, jeg har folk å prate med i alle klassene, uten om spansk. men de forsvinner med engang bjella ringer så da står jeg der alene. Heldigvis går jeg på samme skole som Vsøster å Vbror fra spania så vi treffes i lunsjen å spiser sammen. Jeg har også blitt litt kjent med Vsøs sine venner som alle er veldig hyggelige så det ordner seg nok snart.
Ellers er det ikke mye å fortelle.... Livet går som normalt opp tidlig, Skole, Hjem, Spise, Legge seg. begynner å kme inn i de daglige rutinene. Norsken min er også bynt å synke på nivå som sikkert kan merkes gjennom dette innlegget, noen ganger blir jeg veldig språkforvirret å prater en blanding av norsk å Engelsk det er litt intressant noen ganger.
Well That´s all, SEE YA
- Rikke
tirsdag 3. september 2013
lørdag 3. august 2013
Et emosjonelt vrak
Under 2 uker gjenstår av min tid her i Tromsø for 2013. Klærne mine ligger strødd utover gulvet mitt og jeg sitter å ser håpløst på dem og prøver å finne ut hvilke som skal ned i kofferten og hvem som skal få bli igjen. Prøvde å sortere dem, men det gikk ikke fant altid en unnskyldning for hvorfor det å det plagget måtte være med og tilslutt var det bare et sokkepar igjen i haugen over klær som ikke skulle være med. Jeg smiler, er deppa,er entusiastisk, er nervøs, kjenner meg klart til å dra, henger meg fast i døra på rommet, Alt er spennende å alt er skummelt. Tanken går opp å ned og hit å dit. Alle følelsene er samlet og jeg skifter følelse for hvert sekund som går noen ganger føler jeg meg så bra som om jeg kunne overvinnet alt i verden i det neste sekundet føler jeg for å ha en mental breakdown på gulvet å aldri forlate dette stedet. Utveksling skal jammen ikke være lett. Det gikk egentlig ikke opp for meg at "Wow jeg reiser bort. Jeg skal forlate venner og familie for et år" før jeg satt inne på Norwegian sine hjemmesider og bestilte enveis bilett ned til Oslo 17.August. 13 Dager igjen.. Og jeg er rett og slett et emosjonelt vrak. Det kommer til å bli en vanskelig bursdag den 16. August hvor jeg må gjøre mine siste avskjeder, mine tre bestevenner skal overnatte fra 15-16 August å jeg kommer sikkert til å grave meg ned i sorg etter å ha sagt hade til dem. Så kommer jeg til å være så stressa å så Overlykkelig over at "Hei nå reiser jeg faktisk". Følelsene er jo rent over allerede før jeg har forlatt Norge, gruer meg virkelig til å se hvordan det blir borte i USA. Jeg laster ned musikk for å ha noe å høre på den lange flyturen, og noen ganger kommer jeg over gamle sanger og husker alle minnene jeg har med venner. Og jeg trekker på smilebåndet og gleder meg til jeg setter meg på flyet hjem til Norge igjen i 2014 og hører på nye sanger å smiler over nye minner med nye venner. Under 2 uker.... Jeg er klar men samtidig ikke klar...
Jeg må virkelig komme igang med pakkinga!
Rikke
Jeg må virkelig komme igang med pakkinga!
Rikke
tirsdag 2. juli 2013
Boise, Idaho!
Ja vfamilie er på plass eller en Welcome family rettere sagt. Jeg skal bo i Boise, Idaho som er the capital city of Idaho. Jeg har fått en Welcome family som vil si en familie som kanskje ikke har mulighet til å ha meg hele året eller er usikker på om de vil være vertsfamilie hele året :) Jeg har fått double Placement med en fra Spania så d blir koselig! Jeg har fått bekreftet at jeg skal gå på samme skole altså North star Charter School uannsett hva som skjer med vertsfamilie. Jeg fikk Familie den 17 Juni så ja det er en stund siden, men sommerferie vet dere masse som skulle fikses, men den 17 August folkens! Da sitter jeg på flyet over til USA! noe som betyr at jeg mest sannsynlig må reise allerede den 16 August, min bursdag... JAJA.
Visum er også i boks. den 21 Juni dro jeg med meg mormor som mobil passer og stilte oss utenfor ambassaden klokken 9, det var allerede litt kø men ikke så alt for mye. rundt 0945 kom jeg inn på ambassaden ( hadde time 0930, men ingen bryr seg var allerede krysset av på en besøksliste) hvor det først var å betale sevis avgift og levere div dokumenter så var det å sette seg ned å vente på luke nmr 2 hvor jeg tok finger avtrykk så var d å sitte å vente igjen så var d klart for siste luke hvor jeg fikk 1 spørsmål på norsk "vet du hvor du skal" å et på engelsk " har du hatt problemer med politiet" Veldig enkelt å ingenting å bekymre seg for. Nå sitter jeg hos bestemor på Inderøy, her blir vi til Fredag, før jeg på Lørdag reiser til London sammen med mamma, dadda og mormor!
Have fun guys!
Visum er også i boks. den 21 Juni dro jeg med meg mormor som mobil passer og stilte oss utenfor ambassaden klokken 9, det var allerede litt kø men ikke så alt for mye. rundt 0945 kom jeg inn på ambassaden ( hadde time 0930, men ingen bryr seg var allerede krysset av på en besøksliste) hvor det først var å betale sevis avgift og levere div dokumenter så var det å sette seg ned å vente på luke nmr 2 hvor jeg tok finger avtrykk så var d å sitte å vente igjen så var d klart for siste luke hvor jeg fikk 1 spørsmål på norsk "vet du hvor du skal" å et på engelsk " har du hatt problemer med politiet" Veldig enkelt å ingenting å bekymre seg for. Nå sitter jeg hos bestemor på Inderøy, her blir vi til Fredag, før jeg på Lørdag reiser til London sammen med mamma, dadda og mormor!
Have fun guys!
Boise! ( bilde hentet fra Google)
kan skrive mer om byen senere!
søndag 2. juni 2013
Vertsfamilie?? neeh
Nå er det 2.juni ( snart 3.juni siden klokken er 11.56). Sommeren er for tur, jeg har ferie fra å me klokken 15.55 i morgen(idag) fram til 12 Juni. kl 0900 når vi trekkes opp i muntlig eksamen. Den 20 juni reiser jeg ned til Oslo for andre gang på en måned for å besøke ambassaden for å gjøre ferdi siste del av visumsøknad! Så jeg er egentlig helt i rute, men jeg mangler jo en vesentlig ting, nemlig FAMILIE! Mange har vært heldig å få familie allerede og det er sikkert en god del som får den herlige telfonen i morgen, jeg har hatt mine stunder hvor jeg har tenkt ENDELIG I DAG ER DET MIN TUR, når telefonen ringer, men som regel er det enten telefoner til pappa eller selgere. Livet er hardt, neida. Mange rundt meg har spurt mye om avreise dato og familie osv. å jeg smiler trekker på skuldern å sier det kommer. Faktisk tror jeg mamma er mer stressa enn det jeg er. Så klart det å få familie tidlig er ganske gøy, men samtidig tenker jeg at de som har fått allerede for 1-2 månder siden må jo være så kjent med familien at det er ingenting å prate om når de kommer, samtidig er det jo en fordel det da at de er så kjent! men her sitter jeg i VARME nord ( tenk det da, Varmt i TROMSØ å i NORD-NORGE, WHAT??) men som sagt jeg er like spent hver gang den telefonen ringer å skuffelsen blir nok litt større for hver gang det ikke er explorius jo nærmere sommeren vi kommer. Så lenge jeg får en familie jeg får pratet litt med før jeg reiser så er det greit!
Hvem vet kanskje jeg er heldig å får en telefon i morgen?? eller ikke, hahhaha. Men når vi er inne på det med familie osv. Så tenker jeg på det spørsmålet "Hvilke forventninger har du, både til familie, usa året osv" Jeg forventer ingenting faktisk, det høres kanskje litt rart ut,"hæ, forventer du ikke noe? men men HVORFOR?" så la meg si det sånn her, viss jeg forventer meg noe for eksempel at familien har et svært hus hvor jeg får eget rom med bad osv å lever meg sikkelig inn i den fantasien så får jeg en kjernefamilie og kommer til huset åsså må jeg dele rom med en evt vertssøster da blir noe av den spenningen borte og jeg blir furten over at det ikke tilsier forventningene mine. Så jeg har faktisk ingen forventninger, for mat og hygene har de jo blitt sjekket for når de valgte å bli vertsfamilie så det trenger jeg ikke bekymre meg over. Å forvente året i forveien bruker bare opp tiden man har sammen med venner å familie tiden før man reiser over. For meg blir det å forvente noe et ønske å jeg ønsker ikke å ha noen ønsker i forhold til året mitt for da blir jeg så skuffa viss det ikke skjer å viss det skjer så blir det ikke det samme for da hadde jeg forventa det. Jeg vil heller dra over dit å bli overrasket over hvor bra/dårlig ( vi håper selvfølgelig på BRA) det er der borte! så forventningene kan grave seg ned i bakken å bli der!
dette ble et langt innlegg, og litt mer enn det jeg hadde tenkt å skrive, men jaja! det var værtfall noe siden sist jeg skrev noe så da er det sikkert greit!
Rikke
Hvem vet kanskje jeg er heldig å får en telefon i morgen?? eller ikke, hahhaha. Men når vi er inne på det med familie osv. Så tenker jeg på det spørsmålet "Hvilke forventninger har du, både til familie, usa året osv" Jeg forventer ingenting faktisk, det høres kanskje litt rart ut,"hæ, forventer du ikke noe? men men HVORFOR?" så la meg si det sånn her, viss jeg forventer meg noe for eksempel at familien har et svært hus hvor jeg får eget rom med bad osv å lever meg sikkelig inn i den fantasien så får jeg en kjernefamilie og kommer til huset åsså må jeg dele rom med en evt vertssøster da blir noe av den spenningen borte og jeg blir furten over at det ikke tilsier forventningene mine. Så jeg har faktisk ingen forventninger, for mat og hygene har de jo blitt sjekket for når de valgte å bli vertsfamilie så det trenger jeg ikke bekymre meg over. Å forvente året i forveien bruker bare opp tiden man har sammen med venner å familie tiden før man reiser over. For meg blir det å forvente noe et ønske å jeg ønsker ikke å ha noen ønsker i forhold til året mitt for da blir jeg så skuffa viss det ikke skjer å viss det skjer så blir det ikke det samme for da hadde jeg forventa det. Jeg vil heller dra over dit å bli overrasket over hvor bra/dårlig ( vi håper selvfølgelig på BRA) det er der borte! så forventningene kan grave seg ned i bakken å bli der!
dette ble et langt innlegg, og litt mer enn det jeg hadde tenkt å skrive, men jaja! det var værtfall noe siden sist jeg skrev noe så da er det sikkert greit!
Rikke
Abonner på:
Innlegg (Atom)